Ånden som går...
...er vel Fantomet hvis jeg ikke tar feil, men KingSize er en god nr.2! Det sies jo at kastrerte hannkatter blir hjemmekjære og late og forsåvidt stemmer det. KingSize er lat, men ingen kan kalle ham for hjemmekjær. Når han en sjelden gang beærer oss med sitt nærvær er han riktig så fornøyd og glad for å ligge og sove, men det går lenge mellom hver gang.
Første gang han var ute på driften var i april. Han ble bare plutselig borte og vi trodde reven hadde tatt ham. I slutten av juni fant Alexander pusen i skogen og kjørte han hjem. Dette var tydligvis noe katten ikke satte særlig stor pris på for han ble borte igjen et par dager etterpå. Sommeren gikk sin våte gang og ingen KingSize var å se. Da september kom var vi overbevist om at nå hadde reven tatt ham. Men den gang ei.
For 5 dager siden satt han ute og hylte og skrek og ville inn...som om han ikke hadde vært borte i over 4 måneder! At han hadde blitt fòret og fått godt stell et annet sted er jeg helt sikker på for han var verken tynn eller skranglete. Likevel var det nok lenge siden han hadde fått noe å spise for han kastet seg over matskålen og klarte i løpet av 2 dager å tømme 3 bokser med våtfòr + en masse med tørrfòr. Utrolig at en sånn liten kropp kan spise sånne mengder. Og som alle vet må det som kommer inn, komme ut igjen, men her skal jeg ikke gå i detaljer;)...bare si at det har gått med et par sekker med kattesand!
Nå gjenstår det å se hvor lenge han blir hjemme denne gangen da. Kanskje han ser på dette som sin vinterbolig og slår seg til ro her til våren kommer for så å dra på tidlig sommerferie til sitt andre hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar