Det var løgn da jeg sa jeg hadde kjørt 91 mil, det var bare 90,8. Beklager løgnen, men den var verdt det;) Når dere ser bilen som vi hentet forstår dere sikkert. En Peugeot 406 Coupè med 3L motor og en koselig V6er:) Er det rart gutten er stolt? Tror nok gleden over ny bil døyvet smertene han hadde etter å ha operert ut en visdomstann dagen før.
Vi /jeg kjørte hjemmenfra kl.04:10 på natten/morgenen og Alexanders frokost besto av 2 Paracet og et glass vann. Da vi kom til Kristiansand grytidlig på morgenkvisten ble frokosten utvidet med en istè og 2 nye Paracet:/ Stakkars unge. De resternede milene gikk, jeg skal ikke si smertefritt, men greit nok.
Litt før kl.11:00 svingte vi inn i gården hos selgeren som fikk sjokk! For det første hadde han ikke ventet oss før ved 14-15:00 tiden. (Unnskyld, men hvor dum går det an å bli? Hallo mann, vi vil hjem før midnatt og du bor på Vigrestad, nesten i Stavanger!) For det andre var vi de første som ikke hadde ringt og spurt etter veien. Selv om jeg ikke har GPS i bilen, har jeg da tilgang til nettet, og der er det flust av kart. Detaljerte ned til den minste kantsteinen. Bare så du vet det.
Det var en lykkelig sønn som kjørte foran, bak, og nesten på, meg tilbake til Tønsberg. Gjett om vi var lykkelige da vi parkerte hjemme på Sverstad gård!?:)
Vi /jeg kjørte hjemmenfra kl.04:10 på natten/morgenen og Alexanders frokost besto av 2 Paracet og et glass vann. Da vi kom til Kristiansand grytidlig på morgenkvisten ble frokosten utvidet med en istè og 2 nye Paracet:/ Stakkars unge. De resternede milene gikk, jeg skal ikke si smertefritt, men greit nok.
Litt før kl.11:00 svingte vi inn i gården hos selgeren som fikk sjokk! For det første hadde han ikke ventet oss før ved 14-15:00 tiden. (Unnskyld, men hvor dum går det an å bli? Hallo mann, vi vil hjem før midnatt og du bor på Vigrestad, nesten i Stavanger!) For det andre var vi de første som ikke hadde ringt og spurt etter veien. Selv om jeg ikke har GPS i bilen, har jeg da tilgang til nettet, og der er det flust av kart. Detaljerte ned til den minste kantsteinen. Bare så du vet det.
Det var en lykkelig sønn som kjørte foran, bak, og nesten på, meg tilbake til Tønsberg. Gjett om vi var lykkelige da vi parkerte hjemme på Sverstad gård!?:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar